Prosesskoden dekker både anleggsarbeider og drift og vedlikeholdsarbeider. Prosesskoden forutsettes benyttet ved arbeider som utføres for Statens vegvesen i entrepriser. Den skal gi ensartede regler for utførelse, kontroll og oppmåling av samme arbeidsart. Den skal lette arbeidet ved utarbeidelse av tilbudsgrunnlag. Dette vil også gjøre det langt enklere for entreprenører å prissette arbeidene, fordi omfang og krav til de enkelte arbeider vil være likt fra tilbud til tilbud, og være angitt i en standardisert, kjent tekst.
Prosesskoden er hierarkisk bygget opp etter desimalsystemet (ti-tall systemet). Beslektede arbeider er samlet i ti grupper kalt Hovedprosesser. Hovedprosessene er nummerert fra 0 til 9:
- Hovedprosess 0 Til internt bruk
- Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader
- Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting
- Hovedprosess 3: Tunneler
- Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør
- Hovedprosess 5: Vegfundament
- Hovedprosess 6: Vegdekke
- Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak
- Hovedprosess 8: Bruer og kaier
- Hovedprosess 9: Til bruk for drift og vedlikehold
Hver hovedprosess er underinndelt i prosesser ved tilføyelse av ett eller flere siffer etter hovedprosessnummeret. Prosesskoden er inndelt i nivåer avhengig av antall sifre som prosessene angis med. Prosesser med få sifre betegnes som prosesser på høyt nivå. Tilsvarende betegnes prosesser med mange sifre som prosesser på lavt nivå. Prosesskoden er oppbygd med henblikk på at detaljeringsnivået for beskrivelse og kostnadsoppfølging skal kunne velges fritt i hvert tilfelle.
Ved underinndeling av en prosess gjelder generelt enten at:
- A. alle underprosesser utgjør tilsammen prosessen på nivået over, eller
- B. underprosessene er nærmere presiserte alternativer av prosessen på nivået over.
Eksempler på underinndelingsprinsippene henholdsvis A og B er vist i tabell 2.2-1 og tabell 2.22.
I flere tilfeller er prosesser på et nivå underinndelt både etter prinsipp A og B samtidig, det vil si at noen av de underliggende prosessene er delprodukter og noen er alternativer til disse delproduktene. I eksempel vist i tabell 2.2-3 er prosessene 23.11, 23.12 og 23.13 alternative utførelser (B) mens prosess 23.14 er nødvendig for å få et komplett produkt (A).
De spesifiserende tekstene for prosessene er bygd etter følgende generelle disposisjon:
- a) Omfang
- b) Materialer
- c) Utførelse
- d) Toleranser
- e) Prøving, kontroll
- x) Mengderegler
For alle punkter a) – x) vil tegninger og/eller spesiell beskrivelse kunne utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess.
Det er et fåtall prosesser hvor det er angitt spesifiserende tekster under alle disse punktene.
Bruk av 8-tall i andre og tredje siffer i prosessnummer er for hovedprosessene 1 – 7 forbeholdt til bruk for Drift- og vedlikeholdsprosesser.
Tallet 9 brukt som 2. eller høyere siffer er reservert til "øvrige arbeider" utenom de som er spesifisert på samme antall siffer. Dvs. for arbeider som er nødvendige for å få et komplett produkt, men som det ikke er angitt egen prosess for, benyttes prosessnummer som ender med 9. (Underinndelingsprinsipp A.) Tilsvarende benyttes prosessnummer som ender med 9 for andre alternativer enn de som er gitt eget prosessnummer. (Underinndelingsprinsipp B.)
Prosesser hvor det kan være aktuelt å bruke tallet 9, er ikke vist i den trykte utgaven, men tilføyes når det er bruk for det.
Eksempel på bruk av 9-tallet: Hvis en forskaling skal være av en annen type enn dem som dekkes av prosess 84.211 – 84.215, spesifiseres den med prosess 84.219.
Konkurransegrunnlaget utarbeides normalt sortert etter prosess. Ved større prosjekter kan det dessuten benyttes stedkode til å angi hvor arbeidene skal utføres, for eksempel ulike bruer, veger eller tunneler. For bruarbeider kan i tillegg benyttes elementkode for å angi en underinndeling av sted. Elementer kan være tårn, hengekonstruksjon mv.
Eksempel: BB-C2 (Sted: Bråten bru – Element: Tårn)
For bru- og kaiarbeider er bruk av elementkoder nærmere omtalt i kap. 13 i Prosesskode 2.
Ved tilbud vil PROSESSKODEN inngå som en del av konkurransegrunnlaget, vanligvis som kapitel D1 ifølge håndbok R763 Konkurransegrunnlag:
Kap. D1 Beskrivelse og mengdefortegnelse Beskrivelse og mengdefortegnelse skal utarbeides i overensstemmelse med håndbok R761 "Prosesskode 1. Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og håndbok R762 "Prosesskode 2. Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier", dersom ikke annet blir bestemt.
I forbindelse med en rekke prosesser vil det være behov for presisering av hvor arbeidet skal utføres, og det kan være nødvendig med tekniske bestemmelser som er avhengige av lokale forhold/prosjekteringsforutsetninger, og som derfor ikke kan standardiseres. Det forutsettes at konkurransegrunnlaget kap. D1 "Beskrivelse og mengdefortegnelse" etter behov suppleres med en spesiell beskrivelse hvor det tas med tilføyelser, unntak og endringer i forhold til Prosesskodens formuleringer.
Enhetsprisene for hver prosess skal generelt omfatte alle kostnader som er nødvendige for å levere arbeidene i henhold til prosjektdokumentenes krav. Enhetsprisene skal bl.a. inkludere følgende med mindre disse kostnadene spesifiseres separat i egne prosesser:
- materialer og hjelpemidler
- arbeidslønn
- sosiale utgifter
- transport
- mellomlagring
- redskaper, verktøy, maskiner
- stillaser og provisorier
- administrasjon og fortjeneste
- forsikringer/dekning av risiko, sikkerhetsstillelse, provisjoner, kapitalkostnader
- sikkerhetstiltak
- krevd dokumentasjon
- ytelses- og samsvarserklæring(er) med tilhørende dokumentasjon
Det avregnes etter målereglene som er angitt under pkt. x) i de respektive prosesser. I tilfelle at målereglene angir avregning etter prosjekterte mengder, og forutsetningene for mengdeberegningen endres p.g.a. forhold som entreprenøren av det aktuelle arbeidet ikke er herre over, forutsettes at prosjekteringsgrunnlaget justeres, og endrede prosjekterte mengder registreres. Sammen med de oppgitte enhetspriser er de endrede prosjekterte mengder faktorer ved avregningen, kfr. Kontraktsbestemmelsene.
Arbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende norske lover, offentlige forskrifter og regler. Entreprenøren må selv vurdere metode og sikkerhet ved utførelse, uavhengig av måleregler etc..
I forbindelse med en rekke prosesser skal entreprenøren forelegge sine planer for utførelsen for byggherren. Generelt gjelder:
- om entreprenøren ønsker å benytte andre utførelsesmetoder enn det som er forutsatt, må han innhente byggherrens samtykke, og selv dekke eventuelle merkostnader som hans utførelsesmetode måtte medføre.
- byggherrens samtykke til eller godkjennelse av entreprenørens planer fritar ikke entreprenøren for ansvar.
Krav til material- og utførelseskontroll er angitt i kontraktsbestemmelsene, håndbok R763 Konkurransegrunnlag, og i Prosesskoden, prosess 11.4. I Prosesskoden er det under pkt. d) i de respektive prosesser angitt hvilke toleranser som skal gjelde, og under pkt. e) hvilken prøving/kontroll som skal utføres ved stabil drift.
Toleranser skal ikke utnyttes ensidig. Med hensyn til andel av aksepterte avvik fra toleransekravene, vises det til gjeldende standarder og retningslinjer. Med stabil drift menes at arbeidet forløper på normal, forutsatt måte, og at det derfor ikke er grunn til å mistenke avvik fra spesifikasjonene. Videre kan det være angitt en egen kontrollinstruks og/eller tillegg til den kontroll som er krevd i dokumentene nevnt ovenfor, i den spesielle beskrivelsen eller i spesielle kontraktsbestemmelser.
Hvert tall i prosessnummeret har en bestemt betydning, og økende antall siffer angir økende detaljeringsgrad. Eksempel:
Hovedprosess 5, Vegfundament 54 "Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer" 54.1 "Bærelag av knust grus, Gk" 54.11 "Bæreslag av knust grus, Gk, fra linjen eller sidetak"
Byggherren velger detaljeringsgrad iht. hva som er hensiktsmessig.
Beskrivelsen på prisbærende nivå og beskrivelsen på høyere nivå (færre siffer) utgjør til sammen den totale beskrivelsen.
Arbeidets omfang beskrevet i en prosess på et høyere nivå gjelder også på lavere nivå. Unntak fra dette gjelder der det er angitt avgrensende tekst om samme emne på lavere nivå.
Materialkrav, utførelse, kontroll, toleranser og mengderegel angitt på et høyere nivå gjelder også for lavere nivå. Unntak fra dette er når beskrivelse på høyere nivå står i motstrid til spesifikasjon på lavere nivå.
Eksempel: Bestemmelsene som gjelder for prosess 84.362 "Oppspenning av spennarmering" består av tekstene angitt under prosessene 84.362, 84.36, 84.3 og 84. Dette gjelder imidlertid ikke omfanget av prosessen. Prosess 84.362 omfatter kun oppspenning av spennarmeringen, selv om den overordnede prosessen 84.36 omfatter mye mer, som f.eks. levering, montering av spennarmering, osv..
Prosesskoden er et teknisk beskrivelsesdokument og gjelder foran de dokumenter det er henvist til i Prosesskoden, dersom ikke annet er bestemt. De dokumenter det er henvist til, kan klassifiseres i to grupper:
- Norske Standarder
- Normaler, retningslinjer og veiledninger.
Prosesskoden omhandler ikke kriterier for valg av løsninger (lærebokstoff), kun beskrivelse av arbeider som forutsettes å komme til utførelse. I de tilfeller hvor Prosesskoden måtte mangle eller ha ufullstendige beskrivelser, gjelder de relevante bestemmelser/anbefalinger i de dokumentene det henvises til som teknisk beskrivelse.
Betegnelser benyttet er vist i tabell 7.1 - 1.
Prosjektert mengde (p) er mengden innenfor den måleavgrensing som ligger til grunn for utførelsen av arbeidet. Utført mengde (u) er mengden innenfor den måleavgrensing som det ferdige produkt virkelig har fått etter utførelsen.
Fast tilstand (f) er den tilstand materialene er i før løsgjøring eller opplastning. Løs tilstand (l) er den tilstand materialene er i etter opplasting på transportmiddel, før transport. Den gjelder også transport i skuffe e.l. Anbrakt tilstand (a) er den tilstand materialene er i når de er plassert og bearbeidet.
Veiledende omregningsfaktor for massens volum i forhold til teoretisk fast masse er vist i tabell 7.4 - 1.
Det skal føres en restriktiv praksis med hensyn til å gi prosessene annet innhold enn det standardiserte. Avvik fra det standardiserte vil forringe en eventuell kostnadsstatistikk. Underinndeling av prosesser på en måte som avviker fra det standardiserte, bør derfor unngås. Ved løsninger som avviker fra de standardiserte skal det vurderes å benytte "9" som siste siffer i kodenummeret.
Det vil kunne forekomme tvil om hvilket prosessnummer som skal benyttes i forbindelse med et konkret arbeide. I slike tilfeller anbefales det å begynne å "se ovenfra" i det hierarkiet Prosesskoden er bygd opp etter.
Hvor detaljert man skal kontere arbeidet (dvs. hvor mange siffer som skal brukes), vil være et kompromiss mellom behovet og interessen for de data som dermed registreres, og hvor nøyaktig prosessføringen kan gjennomføres i praksis. I kostnadsregistreringen og oppfølgingen vil det være naturlig å bruke færre siffer og mindre detaljeringsgrad enn i konkurransegrunnlag.
Grunnstørrelser og grunnenheter gjeldende i SI (Det internasjonale enhetssystem) er vist i tabell 9-1.
Av grunnstørrelsene er bl.a. enhetene vist i tabell 9-2 avledet og gitt eget navn.
Andre enheter kan også benyttes sammen med SI-enhetene på grunn av deres praktiske betydning, vist i tabell 9-3.
For å få tall som er lettere å arbeide med, gjerne tall mellom 0,1 og 1000, kan enhetene kombineres med prefikser som vist i tabell 9-4.
Noen spesialtegn og symboler vil vises forskjellig i .pdf-versjon (håndbok) kontra elektronisk prosessdatabase (for utarbeidelse av konkurransegrunnlag), se tabell 9-5. Forskjellen skyldes at databaseverktøyet ikke takler alle spesialtegn.
Noen av fotnotene og fotnotehenvisningene i tabellene i den elektroniske prosessdatabasen vil også kunne være noe utydelige. Det vises i disse tilfellene til .pdf-versjonen.
Kapittel 10 i håndbok R761 Prosesskode 1 inneholder tekniske begreper med tilhørende definisjoner. I kommentarutgaven finner du disse i oversikten Terminologi. Oppslagsord er i tillegg uthevet med grønn understrek i de enkelte prosessene.
Merk at definisjonene ikke gjelder for hovedprosess 8, fordi det i håndbok R762 Prosesskode 2 istedet vises til Norsk Standard. På dette punkt er det altså en forskjell på de to håndbøkene.
De definerte begrepene brukes også i hovedprosess 8, og håndbøkene gir ikke selv noen forklaring på hvorfor definisjonene kun gjelder hovedprosess 1-7. Dersom det ikke finnes en avvikende definisjon i Norsk Standard, vil definisjonene også kunne gi veiledning ved tolkningen av prosesser under hovedprosess 8.
Kapittel 11 inneholder en innholdsfortengelse. I kommentarutgaven er dette erstattet med en innholdsmeny.
Kapittel 12 inneholder selve prosessene med tekstbeskrivelser. I kommentarutgaven finner du disse ved å trykke deg inn på de ulike prosessene i innholdsmenyen.
Kapittel 13 er kun inntatt i R762 Prosesskode 2.
Ved større prosjekter kan det benyttes stedkode til å angi hvor arbeidene skal utføres, for eksempel ulike bruer, veger eller tunneler. Stedkodene er ikke standardiserte og velges fritt etter behov.
Eksempler: BB: Bråten bru K02: Kulvert 02 TA: Akslatunnelen
For bruarbeider kan det i tillegg benyttes elementkode for å angi en underinndeling av sted.
De aktuelle bruksområder for elementkoden er: − redigering av konkurransegrunnlag/prosesslister samt driftsoppfølging (kostnader) for entrepriser. − skadested ved inspeksjoner og vedlikehold
Elementkoden er et supplement til, ikke en del av Prosesskoden. Elementkoden er en konsekvens av redigeringsmåten i hovedprosess 8. For at Prosesskoden skal kunne benyttes uansett hvordan konstruksjonen er utformet, er prosessene i hovedsak inndelt etter arbeidsarter.
Et arbeid er entydig definert først når det i tillegg til arbeidsarten er angitt hvor i byggverket arbeidet skal utføres. Ved tilbud for større byggverk vil det derfor være hensiktsmessig å underdele byggverket i elementer.
Nedenfor er det angitt standardiserte elementkoder. For spesielle brutyper etc. hvor den standardiserte elementkoden ikke passer, benyttes ledige kodenummer, og elementinndelingen/elementkoden tilpasses de enkelte anlegg.
Elementkoden består av en bokstav og ett siffer.
I tillegg kan det etter behov angis ytterligere 1 eller 2 tegn for å skille elementer av samme type om ønskelig. Tegnene kan representere aksenummer, løpenummer el.
Elementkoden defineres for hvert enkelt prosjekt. Grensene mellom de enkelte elementer fastlegges slik at hvert enkelt element utgjør en naturlig del i byggeprosessen.
For redigering av konkurransegrunnlag, bør inndelingen i elementer begrenses til det strengt nødvendigste. Elementkode hentes fra objektkodeliste for modellbaserte prosjekter, se https://www.vegvesen.no/fag/teknologi/bruer.